Program tirsdag 5. mars

INNOVASJON OG DIGITALISERING

Samfunnsnytten med å automatisere og digitalisere den maritime sektoren

Ansvarlig arrangør: ITS Norway, SINTEF, Standard Norge

Det er de senere årene gjennomført omfattende reformer innen samferdselssektoren. Men sektoren er fortsatt inndelt etter transportformer og ikke transportbehov. Det betyr at veisektoren har sine enheter – jernbane, luftfart og sjø har sine. Dette er en inndeling arvet fra forrige århundre basert på at selve konstruksjonen av infrastrukturen var kjernekunnskapen hos de statlige organene. Dagens utfordringer derimot, handler om reisevaner, samspill mellom ulike typer transportmidler, ny teknolog og nye transportmidler, styring og overvåking, prising av tjenestene og arealplanlegging. Er tiden inne for å se på organiseringen av sektoren på nytt – inkludert hvordan Nasjonal transportplan fungerer som planverktøy? 

Hyke, Ola Hjukse

Standardisering for maritim sektor, Bjørn Brunstad

M137O6~K

Maritime ITS – what and Why, Ørnulf Jan Rødseth

Air Mobility som kollektivtransport - Disruptiv innovasjon eller illusjon?

Ansvarlig arrangør: Wideroe Zero

Hva er potensialet for utvikling av smarte mobilitetsløsninger i lufta? eVTOL, helikopterfly eller droner for persontransport planlegges. Innfasingen av eVTOL må integreres i det lokale og regionale mobilitetstilbudet. Er det et markedsgrunnlag for Regional Air Mobility i Norge? Widerøe Zero inviterer til en faglig diskusjon med fremtidens brukere i fokus. Og hva med en virtuell flytur med en eVTOL med Widerøe Zero sine VR briller? Da får du virkelig testet om dette vil påvirke din egen aksept av autonom flygning.

KI i transportsektoren – i dag og nær fremtid

Ansvarlig arrangør: TØI og Nordic Edge

Alle snakker om KI. Hvor langt har vi kommet med å benytte KI i transportsektoren i dag? Og hvor nærme er vi virkelige disruptive teknologiske endringer? Forskningsleder Stefan Flügel innleder sesjonen med en presentasjon om kunstig intelligens og dens rolle i transportsektoren. Han vi presentere grunnleggende definisjoner av dyp læring og generativ KI, til deres anvendelser i utviklingen av selvkjørende biler til de historiske milepælene som har formet dette feltet – samt utforske nåværende utfordringer og fremtidige muligheter. Målet er å gi en balansert forståelse av hvor vi står i dag og hva vi kan forvente fremover i lys av både teknologiske fremskritt og regulatoriske rammeverk. Etter innledningen vil Kogenta, Disruptive Engineering og Ruter beskrive hvordan KI/ML nyttes i utviklingen av deres tjenester.

Kunstig intelligens_Hva er status i dag og hva venter oss fremover, Stefan Flügel

Hvordan reiser folk, Disruptive engineering, Fredrik Vangsal

Cogenta, Ulrik Prøitz

KI i Ruter, hva og hvorfor, Terje Storhaug

BYTRANSPORT

Hvordan kan vi lykkes bedre med å nå sykkelmålene?

Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen

Vi er langt unna å nå de nasjonale målene for sykling. Hvorfor har vi ikke nådd målene? Hva kan vi lære av Sverige, Finland og andre land? Hva kan gjøres for å nå målene? AsplanViak har laget en ny utredning på oppdrag for for Statens vegvesen som presenteres i denne sesjonen.

Dag1 København1130_Hvordan kan vi lykkes bedre med å nå sykkelmålene, Torstein Bremset

Sykkelmål Mobilitet 2024

DT5DWN~M

Hvordan få ned bilandelen i byområdene?

Ansvarlig arrangør: TØI og NAF

Hvordan kan det legges til rette for mindre bilkjøring og mer sykkel, gange og delemobilitet i byområdene? Vi skal nå klimamål og mål om nullvekst i biltrafikken. Klarer vi dette samtidig som vi sikrer gode mobilitetsløsninger? Sesjonen presenterer virkemidler og ser på barrierer for å erstatte bilen med andre transportmidler.

Hvilken mulighet har husholdninger til å la bilen stå, Erik Lunke

Hvordan klare seg uten bil_Hanne Norli

NAF Er hverdagsreisen i byen i endring, Janne Pedersen

Ny sykkeltunnel i Bergen – hva har den betydd_Aslak Fyhri

Bylivsgater_Brumilda Miftari

Effekten av skreddersydd informasjon for bildelingsbruk – evidens fra et felteksperiment i Oslo, Alice Ciccone

ORGANISERING OG PRIORITERING

Lønnsomheten av å ta bedre vare på det vi har og utbedre der vi kan

Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen og TØI

Vi er inne i en tid hvor det både av klima og miljømessige og økonomiske årsaker er økende fokus på å ta bedre vare på det vi har og utbedre der vi kan, slik at vi slipper å bygge nytt. For både å kunne prioritere mellom ulike vedlikeholds- og utbedringstiltak samt kunne vurdere disse opp mot alternativet å bygge nytt, er det ønskelig å si noe om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av vedlikeholdstiltak og mindre investeringstiltak som eksempelvis utbedringstiltak (inkludert utbedringsstrekninger), tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk og trafikksikkerhetstiltak. I denne sesjonen får vi et innblikk i den pågående metodeutviklingen knyttet til dette.

Nytten av bussfremkommelighet, Sari Wallberg

Utbedringsstrekninger – mer verdi for penga enn antatt Paal Brevik Wangsness

VDHDJC~W

Et realistisk nullalternativ på jernbanen Jan Henrik Skisland

Mobilitet i distriktene – er samkjøring løsningen?

Ansvarlig arrangør: Opplysningsrådet for veitrafikken OFV

Utenfor bysentra foregår pendlerreisene i stor grad med bil. Tidsbruk er en av de mest kritiske faktorene når valget står mellom ordinært kollektivtilbud eller privatbilen. Kan og bør samkjøring utfylle kollektivtilbudet i distriktene? Gjennom samarbeid med kollektivselskaper og tilbud om et lite vederlag har selskapet “NaboGo” fått utrolige resultater rundt økt samkjøring. Hva har endret seg siden de tidligere forsøkene med samkjøring og hva er suksesskriterieriet for å lykkes med dette nå? Hvordan kan kommuner og fylkeskommmuner sette dette i et system? 

Samkjøring + Bestillingstransport , Tom Nørbeck ATB

Samkjøring til arbeidsplasser i Bergen – noen erfaringer, Solveig Meland

Samkjøring – endringer og suksesskriterier, Kirubel Hailo, Nabogo

Har bærekraftstrategi en effekt?

Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen og Bane NOR

Verden står overfor en betydelig omstilling til et grønt og rettferdig samfunn. I denne omstillingen har transportsektoren og transportvirksomhetene en viktig rolle. Hvordan sikrer vi en bærekraftig omstilling, utnyttelse og utvikling av transportsystemet? Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier har utarbeidet og vedtatt hver sine strategier for å jobbe med bærekraft. Hvilken rolle og effekt kan denne typen bærekraftstrategier ha i omstillingsprosessen som transportvirksomhetene må være en del av?

Effekter av bærekraftsrategi – Bane NOR Karoline Bakka Hjertø

Bærekraftsstrategi i Nye Veier – Maarten Lohne van der Eynden

Sirkulærøkonomiens påvirkning på transportomfang Øyvind Lothe Brunstad

Klimagassutslipp fra infrastrukturutbygging_Kaj Halvorsen

Hva betyr bærekraftstrategien i Statens vegvesen_ Grethe Vikane

 

 

TEKNOLOGI OG KLIMA

Metoder for å håndtere usikkerhet i planlegging av fremtidens mobilitet

Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen og Nordic Edge

Fremtiden er kanskje mer usikker enn før. Det finnes en rekke metoder for å kunne håndtere dette. En av metodene er bruk av scenarioer. Vi er i startgropen på å bruke scenarioer som en integrert del av transportplanleggingen og i denne sesjonen vil vi vise noen eksempler på hvordan scenarioer kan hjelpe oss til å gjøre robuste valg for å bringe oss nærmere de samfunnsmålene vi har satt oss.

Kontinuerlig Monitorering av fremsynesscenarioer, Jostein Hauken

Trafikksimulering av kollektivløsning, Mills og Haugen

Transportplanlegging i et teknologisk akselererende samfunn, Stefan Flügel

Behov for nye metoder – oppsummering Anita Vingan

Behov for nye metoder Anita Vingan Multiconsult

Kan scenarioer bidra til bedre beslutningsgrunnlag, Øystein Berge og Eivind J. Bæra

Vil energi- eller effektknapphet bremse det grønne skiftet?

Ansvarlig arrangør: TØI i samarbeid med IFE

Klimamålene er ambisiøse. Vi skal elektrifisere tungtransporten, tillegg til resten av transportsektoren, norsk industri, olje- og gassektoren, mm. Samtidig kan en oppleve at det er begrenset effektkapasitet i kraftnettet. Nærlingslivsaktører og transportører avbestiller elektriske kjøretøy, og bedrifter må utsette overgangen til mer bærekraftige løsninger. Står vi i fare for å ikke nå klimamålene våre på grunn av kapasitetsbegrensninger i kraftnettet og hva må til for å løse dette?

Hvor er vi i transportsektoren – Erik Figenbaum

Ladekø_i_strømnettet_Christer_Skotland_NVE_s Christer Skotland Posten

Brings erfaringer med elektrifisering av tungtrafikk_Ingar Norvik

Avkarbonisering av transport i Norge – Kari Espegren

Energiforsyning for et utlsippsfritt Oslo Astrid Landstad

Hva skal til for at alle nye lastebiler er nullutslipp eller biogass_Synnøve Grøndahl

Mobilitet i klimakrisens tid: Infrastruktur, sårbarhet og innovasjon

Ansvarlig arrangør: SINTEF, Bane NOR og VIA-klyngen

Infrastruktur er grunnmuren for mobilitet. Når vi tar i bruk ny teknologi for mobilitet er vi avhengig av at infrastrukturen fungerer. Så hva gjør vi når dagens infrastruktur blir utfordret av ekstremvær og et mer uforutsigbart klima? Hvordan unngår vi store ødeleggelser, stengte veier og jernbanestrekninger? Og hva har det å si for landets beredskap når veiene blir stengt? Dette er spørsmål denne sesjonen vil prøve å svare på. Vi vil høre fire innlegg som oppdaterer oss på dagens situasjon og gir eksempel på hva som har blitt gjort og hva som fungerer. Til slutt inviterer vi innlederne til en samtale og diskusjon om hva som mangler og hva behovet er videre.

Hva gjør vi for å beskytte dagens infrastruktur mot mer ekstremvær – Vibeke Nossum SINTEF

Naturbaserte løsninger for å sikre mot erosjon, skred og flom Anders Solheim, Amy Oen, NGI

SIKKERHET OG SÅRBARHET

Sikker mobilitet for barn og unge

Ansvarlig arrangør: Trygg Trafikk

Barn og unge er sårbare grupper i trafikken. I 2023 var det 118 omkomne i norske veier, hvorav 28 var under 25 år. Blant disse var sju under 16 år. Det er det høyeste antallet omkomne barn siden 2009. Derfor er det behov å systematisere kunnskap om barn og unges risikoforståelse og atferd. Hva vet vi om denne aldersgruppen? Hvilke tiltak bør
iverksettes, og hva er effekten av disse?

Sikker mobilitet for barn og unge Renata Steinbakk og Tanja Loftsgarden

SINTEF Dagfinn Moe

Trygg på skoleveien. Evaluering av Hjertesonetiltaket Vibeke Milch Uhlving

ATV, UTV blant ungdom i norske bygder og småbyer Thomas Wold

ORGANISERING OG PRIORITERING

Knutepunktsutvikling: Effektivt - og sparer natur og utslipp i by og bygd om vi bygger på «grått»?

Ansvarlig arrangør: Bane NOR og TØI

Det investeres mye i å bygge ut og vedlikeholde jernbane og vei i Norge. Samfunnet kan imidlertid få enda mer ut av investeringene ved å bygge ut boliger, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud, i tillegg til ulike mobilitetstjenester samtidig, på og rundt jernbanestasjonene og kollektivknutepunkt. Det er effektivt, reduserer klimagassutslipp og sparer samfunnet for store naturinngrep. Så hvorfor gjøres ikke dette i større grad? Og er det lønnsomt både i by og bygd?

Indirekte arealeffekter av transporttiltak_Tennøy

Vi kan bygge uten å ødelegge Norge, Jon-Erik Lunøe

DTZ37E~B

D1NJI0~M

TRAFIKK OG REISEVANER